SYN&SAK

NIls Tor Ødegaard

Pensjonist, Strand

Miljødirektoratet har gitt fylkesmennene i oppdrag å foreslå områder for supplerende vern. Forslagene skal gi grunnlag for departementet å kunne starte med nye verneplanprosesser for ev. nasjonalparkplan i foreslåtte områder. Etter at fylkesmannen har hatt møte med kommunal ledelse, ble også grunneierne varslet fra kommunen.

Stølsvidda er et utpekt område i denne sammenheng. Storparten av stølsvidda er Svennes og Ulnes privatsameier og deler av V. Slidres statsallmenning. Vi har vært under statlig press før!

I 1753 nedsatte kongen i København en allmenningskommisjon for å utrede allmenningsforholdene i Aurdal og Slidre sokn. Innstillingen ble gitt Rentekammeret i 16.07.1759, der det ble beklaget at innbyggerne i Aurdal ved Ulnes og Svennes sameier nektet å la seg innordne som Kongens gods. I Slidre godtok «almuen» at utmarksstrekningene i Slidre var «Alminding» og ikke privat sameie. Dette er bakgrunnen for at utmarksstrekningene i Ø. og V Slidre ble statsallmenning, mens Ulnes og Svennes forble privatsameie med rett til utskifting. Utskiftningsretten avsa 17.07.1893 sin kjennelse om at: «Ulnæs -Svennæs sameie er privateiendom, oppsiddere i Ulnæs- Svennæs alene tilhørende.» Staten ved Indredepartementet anket denne avgjørelsen, men tapte ved dom av 6. juli 1896.

Denne historiske bakgrunn kan være interessant når Staten ved Klima og Miljødepartementet på ny forsøker et overgrep på privat eiendom. Dette er ganske i strid med uttalelsene fra næringsminister Torbjørn Røe Isaksen på Høyres landsmøte nylig: «Mindre vern! Lokal råderett over ressursene!» Kanskje burde han ta en prat med kollega Elvestuen i Miljødepartementet?

Ulnes sameie består av 14 stølslag med 130 utviste støler. Svennes sameie har 9 stølslag med 162 utviste støler, hvorav Fløten er landets største stølslag med 44 enkeltstøler. Så godt som alle stølsvoller er oppdyrka, og i tillegg er det lagt ut flere dyrkingsfelter i den felles delen av sameiet. På 1970-tallet ble det gitt store statlige tilskudd til oppdyrking i fjellet.

Stølsvidda er for det meste oppbygd av fyllittmorene som er rik på finmaterialer uten store blokker. Derfor har området meget god dyrkingsjord og svært gode beiter. Til sammen er flere tusen daa oppdyrket. Med en ev. framtidig matkrise er potensialet her stort for videre oppdyrking, ikke minst i et forventet varmere klima! Tregrensen er nær 1100 m o.h., og gjengroing er den største trusselen mot kulturlandskapet. Tiltak må stadig iverksettes, men trolig er 2/3 av arealet å anse som tapt av ny skogreising.

Den delen av Stølsvidda, som består av Svennes og Ulnes sameier, deltok i perioden 1994–2007 i Stølsviddeprosjektet etter invitasjon fra fylkesmannen. Prosjektet var ett av 13 i Norge for å utprøve områdetilskudd i landbruket. V. Slidre valgte å ikke delta, mens Nord Aurdal prioriterte prosjektet i sin kommuneplan. l prosjektstyret var kommunen representert, begge sameiene og seniorrådgiver Stig Horsberg fra fylkesmannen. Fra år 2000 deltok også Svennes sameie vest for Tisleia i prosjektet når det gjaldt tiltak knyttet til Tisleia elv. I ettertid berømmes alle for meget godt samarbeid! Prosjektet dekket lønn til kommunens regnskapsføring og til sekretær Svein Granli. Det var et mål for prosjektet å bruke minst mulig ressurser til administrasjon, og mest mulig til direkte tiltak. Dette var næringsretta og ikke et passivt vernetiltak! Indirekte var dette det beste vern for å bevare og utvikle kulturtradisjoner og kulturlandskapet slik det framstår i dag.

Tiltak som ble gjennomført i Stølsviddeprosjektet etter handlingsplaner t.o.m. 2007 er: Risknusing–Skogbehandling (rydding/avskoging)–Gjerding med stakitt/skigard–Driftsanalyseregistreringer–Registrering, rydding og merking av stier (reksleveger)–Kartlegging og utbedring av vannkvalitet–Guidede turer–Tilsåing av skråninger og masseuttak–Fagdager om byggeskikk på stølslagene–Større landsdekkende konferanser med sentrale aktører – Tekking av tak med skifer – Utbedring av mjølkerom–Sikring av vasskjelder–Kartlegge effekt av risknusing–Ryddeaksjoner–Bevaring av varig/naturlig eng–Restaurering av tømra stølshus–Restaurering av løer–Åpen støl (vertskap for turister)–Handlingsplan for Tisleiavassdraget–Tiltak i Tisleiavassdraget–Mobilisering og utviklingsprosjekter–Merkevarebygging–Bygdebok «Stølsvidda» – Utprøving av forhøyet stølstillegg (ble varig ordning)–Registrering av biologisk mangfold over 3 år.

Disse 26 delprosjektene var næringsrettet, driftsvennlige og hevet kvaliteten, bevisstheten og verdien av de 185 000 daa sameiene består av.

Mange av disse delprosjektene ville ikke kunne gjennomføres i en nasjonalpark eller i et vernet område. For Svennes sameie sin del ble det også utarbeidet og vedtatt en forvaltningsplan/driftsplan som Nord-Aurdal kommune sluttet seg til.

Fylkesmannens forslag til vernestatus for området står i meningsløs kontrast til fylkesmannens storsatsing i perioden 1994–2007 med millioner av kroner. Det forventes også at Nord-Aurdal kommune avviser forslaget med bakgrunn i sitt deleierskap til Stølsviddeprosjektet. En rekke befaringer fra inn- og utland, politikere fra alle nivåer og partier med i alt tre ulike landbruksministere (Dag Terje Andersen, Bjarne Håkon Hanssen, Lars Sponheim) har alle konstatert at disse områdene er optimalt ivaretatt. Dette er et menneskeskapt, levende kulturlandskap som ikke må dø i klamme hender på «såkalte naturvernere» i Miljødepartementet.

Undertegnede deltok på vegne av kommunen i forarbeidene til Langsua. Både Nordre Land og Nord-Aurdal avviste i en protokolltilførsel en verneplan, til tross for at fylkesmannens representant, Brustuen, forsikret oss om at noen nasjonalpark var det ingen fare for. Forsikringen var ikke mye verdt! Heller ikke vår protest!

Loddeierne i Ulnes og Svennes sameier har bevist fra 1823 og fram til i dag at de selv best ivaretar forvaltningen av 185.000 daa privat eiendom! Hva venstrestatsråd Elvestuen vil gjøre med sin statsallmenning i V. Slidre, er en annen sak, men vi godtar ikke naboområdet som ev. i verste fall en framtidig ulvesone! Det finnes visst ingen grenser i visse miljøer.

Med respekt for tidligere fylkesmann Hille Valla, seniorrådgiver Horsberg og Stølsviddas historie forventes at fylkesmannen trekker dette forslaget! Politisk bør også forslaget være dødt, med henvisning til næringsministerens siste utsagn: «Mindre vern! Lokal råderett over ressursene!»